Kennel Wunderboxer holder nå til på Eidsvoll. Der bor vi på 10 måls inngjerdet tomt i landlige omgivelser, med god plass til oss og våre hunder.
Det vil stadig komme inn mer informasjon og bilder etterhvert. Vi får stadig inn bilder og stoff fra andre. For at du lettere skal finne frem i hvilke nye oppdateringer som er gjort har vi laget en oversikt over oppdateringer under nyheter. Denne listen vil aldri være komplett fordi vi av mangel av tid ikke klarer å følge opp til enhver tid. Dette er faktisk et spørsmål om prioriteringer. For å begrunne dette nærmere kan jeg vise til at vi for noen måneder siden hadde ca. 30 - 40 besøk i uken på vår hjemmeside. Nå har vi et snitt på over 500 pr. dag!. De siste ukene har vi ligget på rundt 700 besøk pr. dag. De siste månedene har besøket økt til over 800 pr. dag, må topp i uke 14 hvor vi var helt oppe i 1.466 på en dag.

Vi forsøker således å stadig legge inn nytt stoff, slik at denne utviklingen kan fortsette. Dette er vår kontakt med "boxerverden", og den vil vi utvikle for å få til en god dialog til beste for boxeren (og ikke egne meninger), derfor vil ikke våre hjemmesider inneholde kontoversielle innlegg av noen art. Da må annet nedprioriteres.

Vi ønsker samtidig å få inn innlegg, bilder, etc. fra andre oppdrettere. Men vår side er kun ment som en informasjonsside, og vi ønsker ikke kontroversielle innlegg. Dette skal være en trivelig side med informasjon, bilder og hyggelige historier.

Vi vil også etterhvert legge inn diverse dommerkritikker på de enkelte hunders hjemmesider. Dette fordi min subjektive oppfatning av eget oppdrett ikke er like interessant som autoriserte dommeres oppfatning. Men av kontrollhensyn vil kun kritikker offentliggjort i Norsk Boxerklubbs Årbok, bli lagt inn (slik at de er dokumenterbare). Men er må man være klar over at dommerkritikker spriker veldig i oppfatninger, slik at man ikke får den "fulle og helse sannhet", før man selv bestiller Årboka, og ser på samtlige kritikker.

Ja idag har vi vært på valpeseøk igjen Ludwig og jeg. Det ble nå jeg som hilste på valpene da, de var i full aktivitet når jeg kom. Hele kjøkkenet var stilt til deres disposisjon, der ble det spist matkuler inn i den ene enden og ut i den andre kom små "kabler" i tillegg ble det spedd på med en god del fuktighet for å gjøre det helt fullkommet. Helene stakkar - hun fikk ikke gjort annet enn å tørke og plukke så lenge det som var kommet inn, kom ut i den andre enden.

Jeg må si disse valpene har utviklet seg fint, ganske jevne i størrelse og svært aktive i lek med hverandre og med Iuno som nok er meget flink med de både som oppdrager og lekekamerat. Det er en brun tispe som heter Embla, hun har nok arvet mye fra bestemor Fania, hun har et blikk og en holdning som sier at her kommer det et lite vesen med en psyke som står imot det meste, samtidig er hun rolig og kosete. Rolige er de forresten alle sammen, men det skulle ikke mange vinkene med storetåa i sokken før de var med på morroa. Det er bare å beklage at jeg ikke er ti år yngre for da hadde jeg nok ikke betenkt meg på å sikre meg en tispe etter Ludwig.

I likhet med forrige gang ville Iuno svært gjerne sitte i fanget mitt, men det var ikke så lett når det var flere andre som ville det samme, men når jeg skulle gå ble hun med ut sammen med Helen. Jeg hadde parkert utenfor gjerdet deres, men hun skulle være med helt bort til bilen. Hun ga seg ikke før jeg åpnet bakdøren for hun skulle hilse på Ludwig også. Hun sto med forbena oppe i
bakrommet og logret til ham som de skulle ha kjent hverandre i mange år.

Pussig nok ble dette nok en god tirsdag ettermiddag med valper på alle kanter, de fleste ble lempet opp i valpekassen for å få seg litt søvn, men Embla og Dina sovnet i fanget mitt og måtte løftes som egg opp i valpekassen til de andre da jeg omsider fikk revet meg løs fra de små deilighetene.

Den gode valpelukten jeg hadde i klærne ved hjemkomsten har Ludwig snust til seg i rikt monn.

Jeg har forresten tenkt på en sak - boxervalper ser ut som små kopier av voksne boxere, mens andre raser har valper som du i mange tilfelle må spørre hva de skal bli når de blir store!

Anna

Dette er ment å være litt tankespinn rundt en liten boxergutt jeg fikk for to år siden, hans navn er Ludwig med etternavnet Wunderboxer.

Ja ikke vet jeg hva disse Wunderboxerne blir foret opp på, men jeg tror det må være en blanding av
Fania’s fasthet og underfundige humor og at Diesel har en trygg og sikker labb med i det hele.
Det hjelper nok på at Trine-Lise og Ingar styrer det hele i bakgrunnen, men uten å legge seg opp i alt som foregår i og rundt valpekassen.

Ja han Ludwig er en pussig skrue. Han var nok ikke helt tam da jeg fikk ham, han var 3 måneder og i full fart med alt som het ablegøyer og andre finnepågreier. Han gjorde egentlig ikke noe galt, men han gjorde ikke så mye annet heller så det gikk nokså greit.
At han hadde mange pussige sider så jeg jo etter hvert, som når vi skulle til dyrlegen og kjøpe fòr til ham. Første gang vi var der etter at han kom til meg tok jeg ham med inn for at han skulle hilse på.
Det var veldig stas fra begge sider. Dyrlegene var glad jeg hadde fått en ny venn i huset etter min forrige boxergutt, og Ludwig var glad for at så mange ga ham oppmerksomhet.
Neste gang vi skulle kjøpe mat og han ikke fikk bli med inn hørte jeg noe fra buret bak i bilen som fikk meg til å tro at han var lei seg for at jeg gikk fra ham, men nei - han var lei seg for at han ikke fikk være med inn. Slik har det vært hele tiden. Nå i forrige uke fikk han sitt livs store mulighet. Han hadde fått det jeg kaller ”bobleplastpels” Myggen hadde ikke fart pent med ham, men jeg lurte også på om det kunne være andre innsektstikk som plaget ham, derfor tok vi en tur til vet’en for å få litt faglig vurdering av saken. Han var så glad, hoppende glad var han, så når vet’en senket undersøkelsesbordet sitt hoppet herr Ludwig opp og var klar til hva som helst han. Mens han ble undersøkt strålte han av begeistring for at han nå endelig hadde fått komme helt inn til veterinæren.
Etter at undersøkelsen var over og teoriene om hans ”bobleplast” var nedtegnet på Pc’en ble vi sittende og snakke litt sammen - da var det Ludwig viste seg fra sin aller beste side, han nærmest forsøkte å kravle opp på veterinærens fang med sine 35 kilo, lange bein og en tunge som gjerne vil vaske litt både her og der. Dess mer veterinæren lo av ham desto mer gøy synes Ludwig det var.

Det finnes mange andre underfundige episoder med denne karen, men det ville ta alt for mye plass og tid å fortelle om alt sammen. Han er omsorgsfull og svært kosete. Noe av denne kosen går ut på at når han ligger i den ene enden av sofaen og jeg sitter i den andre kan han plutselig reise seg opp og i sittende stilling legge forlabbene på sofaryggen for deretter å flytte først den ene og så den andre labben rundt halsen min, neste skritt er et forsiktig bitt i min nesetipp. Han avslutter gjerne med at jeg får en kos på kinnet.

Som sagt - hva blir blandet i maten hos Wunderboxer ???

Hilsen matmor Anna

ÅRETS MEST BORTSKJEMTE BOXER 2002: